Selvmord, en permanent løsning?

29 04 2010

Atter en gang så lar jeg dere få lese en tekst som er skrevet av en eller annen anonym peron der ute i verden. Dette er veldig likt en tekst jeg skrev selv en gang i tiden, selv om min kanskje ikke var like fargerik som denne teksten her. Selvmord er et tema som vekker mange følelser hos mennesker. Jeg selv har gjort flere selvmordsforsøk uten å egentlig tenke over konsekvensene av mine egne handlinger. Selv om jeg fortsatt sitter her i dag så har jeg påført personer omkring meg en smerte, en usikkerhet, som de kanskje aldri vil bli kvitt. Jeg håper at ved å videreformidle denne teksten kanskje jeg hjelper en person som sliter med å gjøre rett valg.

«Du har bestemt deg for å gjøre det. Livet er umulig å leve. Selvmord er den eneste veien din ut. Greit, men før du gjør det, les nøye igjennom dette:

Selvmord er sjeldent vellykket.

Vil du ha et eksempel? Kanskje fler? Spør 25-åringen som prøvde å drepe seg selv med et elektrosjokk. Han overlevde. Men begge armene hans er borte. Hva med å hoppe? Spør John. Før var han intelligent med en humor som smittet. Det var før han hoppa fra en bygning. Nå er han hjerneskadet og vil alltid trenge pleie. Han halter og har anfall. Han lever i en eneste stor tåke. Men verst av alt er at han var normal før.
Hva med piller? Spør 12-åringen som er skada for livet av en overdose. Har du sett noen dø av en lever-skade? Du blir gul. En dum måte å dø på.
Hva med et våpen? Spør 24-åringen som skøt seg selv i hodet. Nå sleper han rundt på benet, har en ubrukelig arm og er både blind og døv på en side. Han overlevde hans «idotsikre» selvmordsforsøk.

Det kan du også. Men.. Hvem vil vaske opp blodet ditt fra teppet eller skrape hjernen din av taket? Rengjøringsfirmaer kan nekte jobben — men noen MÅ gjøre det. Hvem vil kutte deg ned fra der du hang deg selv? -Eller identifisere den råtne kroppen din etter at du har druknet? Faren din? Moren din? Søsteren eller broren din? Lappen du etterlot deg er ikke til noe hjelp. De som elsket deg vil aldri bli helt seg selv igjen. De vil føle anger og en smerte for evig.

Selvmord er smittsomt. Se deg rundt i familien din.. Du har andre valg. Det er mennesker som kan hjelpe deg gjennom krisen din. Ring hjelpetelefonen. Ring en venn. Ring et sykehus eller en lege. Ring politiet. De vil fortelle deg at det fins håp. Kanskje i en telefonsamtale denne uka. Men det du søker kan kanskje være en dag, en uke eller en måned unna. Du sier at du ikke vil bli stoppet? Har du fortsatt lyst til å gjøre det? Da ser jeg deg på psykriatrisk senere. Og vi kan arbeide med hva enn du har igjen.

Hvis du leser dette, stjel det og legg det inn på din side. Hvis du søker en permanent løsning på et midlertidig problem, finn hjelp. Det her er ikke veien å følge, du tror kanskje at alt hadde vært bedre uten deg i verden, men har du noen gang sett familiene til de som har mistet en som tok selvmord? De er helt ødelagte, det er vanlig at foreldrene skiller seg, og søsken snakker sjeldent til hverandre. Dette ender ikke bare livet ditt, det forandrer livet til alle rundt deg, men ikke på en god måte. Det er folk som elsker deg, og folk som har vært igjennom det samme som deg, selv om det ikke virker sånn til tider. Så vær så snill, finn hjelp.

Og jeg håper du har innsett, Selvmord er ikke veien ut. Det fins så mange andre bedre måter å takle problemene dine på. Kanskje du tror det er lettere å dø. Men tenk på det du mister. Du lar alle som er glad i deg, familien din, vennene dine igjen i sorg. Og kanskje du er ganske ung? Du har så mye mer å oppleve i livet. Finne den ekte kjærligheten og sånne ting. Å drepe deg selv kommer ikke til å hjelpe. Det er å rømme fra problemene dine, og det løser ingenting, det gjør bare alt verre.

Jeg vet jeg ikke kan overbevise deg til å ikke begå selvmord, men vær så snill og bare tenk over alt sammen ÈN gang til. Er dette virkelig den beste løsningen?

Det er alltid noen som du kan snakke med om alt, selv om det ikke virker sånn noen ganger. Alt vil bli bedre, og alt kommer til å løse seg.

Så uansett når du står med kniven, eller barbèrbladet i hånda, tenk på alle menneskene du skader for livet, alle gode minnene du har med de, og alle de gode dagene.

Alle føler vel minst èn gang i livet at de ikke vil leve mer. Og tror du at det ikke finnes noen annen løsning? Les dette om igjen.
Husk: Du lever for å ha det gøy, og more deg ;; Ikke for å være deprimert. Og jeg vet at depresjon ikke er det enkleste å komme over, men tro meg; Det er fulltmulig! «

Advertisements