Drama, drama, drama…

20 03 2010


Noen ganger må jeg inrømme jeg blir veldig forbauset over aviser, da spesiellt vg. Jeg synes man skal være kritisk til kilder og ta førstehåndshistorier med en klype salt. De skriver om den dramatiske nødlandingen av et Norwegian fly i dag, der halvparte av artikkelen virker som den er basert på en 22 år gammel gutt sine uttalelser.

Jeg har ingen tvil om at en nødlanding av denne typen er dramatisk for alle involverte personer. Men jeg bhar heller ingen tvil om at når man etterpå prater om denne episoden så kanskje man krydrer litt og vrir sannheten en smule for å være sikker på at man blir hørt.

“- Det gikk rundt ti minutter der alt bare var kaos. Besetningen kom mellom radene for å sjekke om det var noe galt med vingene, og de så også veldig redde ut. Det var ikke en særlig hyggelig opplevelse akkurat, sier Lande.” er sitat som vg velger å bruke.

Jeg synes det nesten er pinlig for vg at de har valgt å vri artikkelen såpass mye som de har mot Norwegian. Det er jo ikke de selv som skriver så veldig negativt, men valget av sitat setter helt klart søkelyset mot dem. Betjeningen på flyet er jo mennesker de også, så klart var de redde! At Lande forventer seg noe annet er jo ganske merkelig.

Jeg vet faktisk ikke hvem som irriterer mest her, den ekstremt dårlige journalisten eller den mediakåte 22-åringen VG har snakket med.

Advertisements




Vi er alle overfladiske

18 03 2010

Samme hvor mye vi nekter for det så er vi alle overfladiske. Yepp, jeg setter alle i samme bås her. Utseende vekker interesse, innehold holder det gående. Jeg pleier selv å påstå at jeg ikke går etter utseende og jeg påstår det fortsatt. Men vi vet alle at det egentlig er en løgn. Jeg går jo konstant etter utseendet. Jeg passer på at mine “offer” ikke er SÅ pene at jeg ikke har en sjanse, out of my league liksom, (og selv om jeg hade hatt det hadde jeg hatt et stort problem med sjalusi, tror jeg…) men jeg har også mine lavere grenser.

Jeg har aldri vært spesiellt utseendefiksert, og det er faktisk sant. Heldigvis så er personer jeg synes er pene og kjekke gjerne personer som mange andre ikke ser på samme måte som jeg gjør. Aaanyhow! Jeg har tatt meg selv mange ganger i å tenke “Stakars… Han kommer troligvis til å være singel resten av livet…” akkurat av den grunn at de har vært såpass stygge at jeg ikke engang i mine vildeste fantasier hade jeg tatt i dem med noe annet en pølseklype, plasthandsker og bind for munnen.

Forferdelig, ikke sant? Jeg tror ingen her kan være helt ærlige om de sier at de aldri har tenkt samme tanke. Jeg må jo også inrømme at dette er kanskje en av mine aller værste egenskaper, men jeg dømmer folk etter utseende mange ganger. Spesiellt når det kommer til førsteintrykket. Problemet er jo det at selv om jeg hade oppdaget at personen har den mest fantastiske personligheten under det uheldige skallet hadde jeg knappt kunnet vise meg offentlig med personen uten å bli flau.

Heldigvis finnes det ikke SÅ mange personer der ute i verden som er såpass uheldige. Jeg VIL jo ikke tenke på denne måten men noen ganger så kan jeg ikke noe for det. Selv om personene er fantastiske mennesker så har de et uheldig utseende. Har du aldri sett noen og tenke med en gang “Det der er en person jeg IKKE stoler på, mennesker som har samme trekk som råtter. Begyn å tenk på dette selv. Tenk etter neste gang du møter noen som ikke har utseendet med seg, for å legge det i penere ord. Kjenn etter om du ikke er litt mer overfladisk selv en du tror du er… Litt, innerst inne.