Intimbarbering + biljkøring != sant

7 03 2010

Enda en nyhet fra det glade amerika. Jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor mange dumme mennesker det finner her i verden. Jeg har hørt om menn som har barbert seg i ansiktet på vei til vitige møter, og det er jo én ting. De har en hånd fri til rattet og de kan liksom slutte med en gang de må. Er ikke stort værre en å snakke i mobiltelefon mens man kjører

Men her er det da altså en kvinne som kræsjet mens hun barberte sin nedre region MENS hun kjørte bil. For å gjøre dette enda mer komisk så var det på vei til en date som hun ville «pynte seg» der nede mens eks-mannen hennes holdt rattet fra pasasjersiden.

Hvordan kommer man engang på tanken «Ja! Nå skal jeg barbere meg der nede så jeg blir fin til nye daten. Kan du holde rattet, Kåre? Nå må du ikke bli sjalu da!» Nei vet du hva. Bare det å frisere mellom bena mens eksmannen din er ved siden av er utrolig, men å gjøre dette i en bil mens du selv kjører? Og folk lurer på hvorfor vi har fordommer mot inteligensnivået til amerikanere…

Advertisements




Hvor mye er et liv verdt?

5 03 2010

Foto: EPA
Når jeg nettop har vært inne på temaet kvinner og fødsel, så kan jeg jo like gjerne fortsette med fødsel og død som tema. Vg.no publiserte en artikkel om «Tommel-Tom» som ble født i uke 25. Det er da alltså 11 uker for tidlig? Noe sånt, ihvertfall. Han var 21 cm og veide ca 275 g. Det er ikke store skrotten. Når jeg leste den artikkelen ble jeg oppriktig sint! Han ble født i juni 2009 og først desember 2009 kunne legene si at tilstanden var stabil. Med andre ord er gutten nå snart 1 år gammelt.

Hvordan kan noen forsvare å holde liv i et foster så lenge, bryte hver eneste naturlig lov som finnes og få gutten til å «overleve»? Hans første år på denne jorden ble spendert på et sykehus i en konstant kamp med å forhindre at han døde. Respirator og tuber og kateter og det som værre er. Gutten er over 6 måneder og har samme vekt som et nyfødt barn. Men hva for konsekvenser vil dette få for han i fremtiden? Vet de noe om det? Og så et kjedelig spørsmål jeg vet folk ikke kommer til å like at jeg spør, men hvor mye har dette livet kostet allerede? Var det verdt det? Det spørsmålet kan så klart ingen svare på før gutten blir eldre og man kan se hva for komplikasjoner hans første år har medført.

Vi mennesker liker å leke Gud. Vi gjør det hver dag på sykehus rundt hele jorden. Vi redder liv på personer som ikke hadde overlevd uten kraftige ingrep fra leger. I dette tilfeller her så kan vi håpe at lille «Tommel-Tom» vokser opp til å bli en frisk og sund person uten problemer. Men hva med alle som ikke kommer i avisene ettersom de faktisk dør etter mange måneder med tortur? Men hvor går grensen? Når begynner våre heroiske insatser å bli umenneskelige og grusomme?

Les mer her
http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=598092
http://www.telegraph.co.uk/health/children_shealth/7375421/Premature-baby-Tom-Thumb-born-at-25-weeks-weighing-half-a-pound-survives.html

Hva synes du? Gjorde legene rett i det de gjorde?





Hvordan er det mulig?

5 03 2010

Foto: AP
VG.no skriver på nettsidene om en kvinne fra California (ikke veldig overasket over at dette er i USA, egentlig) som ble ganske grundig overasket på en fest. Hun fikk magekramper og trakk seg unna til et soverom der hun fødte en datter. Deretter kastet hun sitt nyfødte barn i søppla og sa ingenting til noen om hva som hade skjedd.

Man kan også lese på vg.no om en kvinne som fødte barn på et togtoalett der den nyfødte ungen falt ned i do og landet på togskinnene.

Om man nå ser bort ifra den tragiske delen i begge artiklene der begge nyfødte barna fikk en traumatisk start på livet og fokuserer på kvinnene bak dette. Plassen kvinner klarer å føde slutter aldri å forbause meg. Nå har jeg aldri født barn selv så jeg kan jo ikke kommentere den siden av det hele men jeg velger å tro at det ikke er en dans på røde roser. I første artikkelen er det en uttalelse som sier at «- Hun sier at hun ikke visste at hun var gravid og at hun var opprørt over en tragisk situasjon, forteller Joe Hoffman ved Los Angeles-politiet.»

Hvordan kan man IKKE vite at man er gravid? Greit nok at man kan bli overasket over å finne ut at man er gravid i første termin, kanskje til og med andre, men om magen vokser og man ikke har hatt normal mens på 8 måneder burde det gå opp et lite lys for de fleste. Når de da også skriver at liket av spedbarnet var hele 3 kilo tungt så er det enda mindre forståelig at hun ikke merket noe. Så kommer også det naturlige spørsmålet hvordan ingen kan merke at det ligger en kvinne å føder på et soverum? Jeg har aldri sett en fødsel på TV som ikke omfatter mye svett, blod og tårer.

I den andre artikkelen så kan man lure på hvordan i alle dager en kvinne kan bestemme seg for å føde på et togtoalett og ikke komme på tanken at doen kanskje ikke er det optimale stedet at en nyfødt unge lander. Hva med å spørre etter hjelp? Det må være utrolig klønete å prøve å føde et barn alene.

Les hele artiklene her
Dumpet nyfødt datter i søpla under fest
Fødte i togtoalett – funnet i live på skinnegangen

Har mange kvinner virkelig så lite insikt i sin egen kropp? Hvordan er det mulig å være gravid i 9 måneder og ikke misstenke at noe ikke står rett til?