Når jeg nettop har vært inne på temaet kvinner og fødsel, så kan jeg jo like gjerne fortsette med fødsel og død som tema. Vg.no publiserte en artikkel om «Tommel-Tom» som ble født i uke 25. Det er da alltså 11 uker for tidlig? Noe sånt, ihvertfall. Han var 21 cm og veide ca 275 g. Det er ikke store skrotten. Når jeg leste den artikkelen ble jeg oppriktig sint! Han ble født i juni 2009 og først desember 2009 kunne legene si at tilstanden var stabil. Med andre ord er gutten nå snart 1 år gammelt.
Hvordan kan noen forsvare å holde liv i et foster så lenge, bryte hver eneste naturlig lov som finnes og få gutten til å «overleve»? Hans første år på denne jorden ble spendert på et sykehus i en konstant kamp med å forhindre at han døde. Respirator og tuber og kateter og det som værre er. Gutten er over 6 måneder og har samme vekt som et nyfødt barn. Men hva for konsekvenser vil dette få for han i fremtiden? Vet de noe om det? Og så et kjedelig spørsmål jeg vet folk ikke kommer til å like at jeg spør, men hvor mye har dette livet kostet allerede? Var det verdt det? Det spørsmålet kan så klart ingen svare på før gutten blir eldre og man kan se hva for komplikasjoner hans første år har medført.
Vi mennesker liker å leke Gud. Vi gjør det hver dag på sykehus rundt hele jorden. Vi redder liv på personer som ikke hadde overlevd uten kraftige ingrep fra leger. I dette tilfeller her så kan vi håpe at lille «Tommel-Tom» vokser opp til å bli en frisk og sund person uten problemer. Men hva med alle som ikke kommer i avisene ettersom de faktisk dør etter mange måneder med tortur? Men hvor går grensen? Når begynner våre heroiske insatser å bli umenneskelige og grusomme?
Les mer her
http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=598092
http://www.telegraph.co.uk/health/children_shealth/7375421/Premature-baby-Tom-Thumb-born-at-25-weeks-weighing-half-a-pound-survives.html
Hva synes du? Gjorde legene rett i det de gjorde?
Tankeverden 
For foreldrene er denne babyen verd alt i verden, takk og pris for at det finnes leger som tar opp kampen og hjelper de små, for hadde ikke babyen vært sterk nokk, hadde den dødd uansett! Og uansett hva denne babyen må ha av skader han (kanskje) har, så vil han klare seg fint og ha et par fantastiske foreldre som står på for han!! Hilsen en som også er fortidlig født, men ga ikke opp kampen som liten…..
Hei.
Det var da voldsomt mange antagelser her. Antagelser er ikke akkurat med på å styrke innlegget ditt.
Det står ingenting om at gutten hadde fødselsvekt som ettåring.
Dette kan bli en kjempeflott gutt, men om du vil anta det motsatte så må du bare det.
Negative mennesker ødelegger kun for seg selv.
Hehehe, om du sjekker lenken jeg har lagt med til The Daily Telegraph så ser du der at de har skrevet, og jeg siterer, «In December, the baby was finally pronounced «stable» after achieving a weight of 8.2lbs – considered an average birth weight in Germany.» Så ja. Nei er ikke så mange antagelser som du tror.
Jeg får ikke til å skrive svaret der det skal stå i utgangspunktet……så jeg skriver her i stede…. Jeg synest det er grusomt å se at de «redder» barn i uke 25……. etter mange år med lesing o forskning på dette feltet blir jeg RYSTET over at de kan ta slike avgjørelser på tross av naturen!! Jeg forstår hvilken glede dette er for foreldrene, og jeg hadde sikkert villet «redde» mitt egent barn om det be født i uke 25, hvis det ikke var for mine kunnskaper. Forskningen viser at 9 av 10 bar født i uke 25 får handicap av graverende art, alså de får nedsatt nyre,lever,lungekapasitet, hjertet er svakere (hele livet). De fleste har konsentrasjonsvansker og fysiske handicap som nerveplager, svært dårlig motorikk. Dette er bare småting, fordi 8 av de 9 har i tillegg hjerneskade av variernde art, celebral parese, og autisme er de hyppigste forekommne. I en britisk forskningsrapport var det tatt utgangspunkt i 10 barn, 9 av disse kunne ikke lese eller skrive da de hadde kommet til 4 klasse, 4 av de var multihandicappet, kunne ikke gå, snakke, spise eller eller vise emosjoner, altså de kunne ikke gi uttrykk for glede eller sorg. 8 av de hadde redusert syn og hørsel, to av de hadde ikke utviklet finmotorikk og hadde heller ikke lært og gå før de var rundt 4 år. 1 av de hadde «normalutviklet» seg og hadde begnt på skole i riktig alder, hadde lært seg g gå og hadde også lært og lese og skrive i normal alder. Dette er ikke god statistikk for de fortidligfødte. Av foreldrene var det nesten halvparten som kunne innrømme at trodde de hadde tatt et annet valg om de visste det de visste i dag, det ene åaret sa at de regelrett angret på at de gjenopplivet gutten så mange ganger. Han burde fått gått i naturens eget system. Jeg har selv en gutt som er født i juni, han kom 5 dager over forventet nedkomst, han var 3 kilo og 50 cm, i dag snakker han noen å ord, kommuniserer meget godt med de i rundt seg, han vinker, klapper, krabber, reiser seg i stående stilling han viser at han er lei seg, han har empati og sympati og er nesten 9 kilo åg 76 cm….. ALT dette i tilleg til VELDIG mye annet har han lært seg siden juni……. han har vært på turer i skoegen, plukket sopp, klappet mange dyr, sittet i bæremeis i skogen, vært på hytteturer i 2 bryllup, spiser all mat han blir servert, han klarer å putte brødskiva inn i munnen selv….. dette er KNALLHARD trening og innlæring, han har med andre ord øvet seg hver dag i mange timer for å få det til, han viser til og med frustrasjon over å ikke få til ting, som å holde balansen når han slipper seg….. livet fram til barn er i skolealder dreier seg i meget stor grad om å lære og å øve….. hadde han ligget på sykehus i respirator over lengre tid hadde han ligget langt etter, ting skjer FORT, han kan i løpet av en dag eller to finne nye metoder for å få maten inn i munnen, han utforsker ting hele tiden, han lytter, ser, strekker seg etter nye utfordninger hele tiden….. hadde denne MEGET verdifulle tiden frem til han er 1 år gått med tilbehandling eller på annen måte hiundret han i å få full utfoldelse, aner jeg ikke hvilke konsekvenser dette ville fått for han….. naturen er alt for mektig til å tules med….. den må få gå sin gang!!
Enig!! Så utrolig enig…
Tusen takk for en veldig bra og gjennomtenkt kommentar! Det er akkurat det du skriver her som jeg har prøvd å få folk til å tenke på. Det er annerledes når man sitter i situasjonen, det er jeg helt klar over men noen ganger må man prøve å tenke på konsekvensene av valg man tar.
Takk igjen og ha en god helg!
Det virker ikke som du har gjort saa veldig mye forskining paa dette omraadet.
Skulle gjerne lest den britiske artikkelen du nevner……
Kjenner flere foreldre med VELDIG for tidlig fødte barn. Og vet du hva? Ingen av dem har noen plager.
Jeg har ei venninne med trillinger født i uke 25. De er nå 10 år og har ingen plager. JA, det første året var tøfft med mye sykdom men tror nok ikke hun i det hele tatt vil skjønne din kommentar. Hun hadde mistet 3 barn før disse ble født og hun sender takknemlige tanker til at legene ikke ga opp trillingene hver eneste dag!
Jeg har også en i familien på som er født i uke 27. Frisk og rask og i en alder av 16 er han høyere og like frisk som gjennomsnittet.
Og hva det koster? Spør foreldrene og familien til disse friske barna om det var verdt det.
Og forresten – når du snakker om kostnader…..
En jeg kjenner fikk svulst på hjernen som 6-åring. Han har nå i 4 år vært under behandling og har tilbrakt 90 % av tiden på sykehus. En vet enda ikke om han blir gammel men han kommer helt sikkert ikke til å kunne fungere 100% pga skadene operasjonene og medisineringen har gitt ham.
Du mener kanskje at slike tilfeller koster for mye også????
Når du ser på sønnen din og tenker at han kunne blitt født for tidlig. …….Han ville ikke vært like «flink» i en alder av 8 mndr……… Han ville ikke vært i 2 bryllup og på soppturer……… Ville du ikke at han skulle fått livets rett hvis han (og du) var så uheldig at han ble født for tidlig?
Som mor til en 15-åring vet jeg at det blir mange skogturer, soppturer, hytteturer, bryllup og dyr å klappe. En utvikler seg hele tiden. To fire-åringer kan f.eks. ikke sammenlignes……. den ene kan ligge langt foran den andre. Som seksåringer kan det være omvendt! Den andre kan ha kommet lengre enn den ene……
Jeg har selv en jente på 10 mnd som er født i uke 25..Blir litt lei meg av å lese slike svar som dette. Jenta mi har ikke NOEN påviste problemer som følge av prematuriteten. Hun er allerede nå inne på vekstkurvene til andre som er 9 mdn, lungene er uten problemer, hjertet er bra, hun er aktiv, ruller, «Prater», spiser fast føde, hopper, ler..Det eneste som problemet hun har som kanskje kan ha noe med umodenheten å gjøre er melkeintoleranse..Men det kjenner jeg da strengt tatt mange andre «Normalfødte» barn som har og? Dattera mi lå først på respirator, deretter mange uker på C-pap. Alikevel er hun HELT frisk. Hvorfor skulle ikke hun få sjansen til å leve? Når vi har kommet SÅ langt i medisinens og vitenskapens verden, vil det være en synd å ikke benytte oss av det vi vet–
Tenk i gjennom hva dere skriver.
andre som er 10 mnd skulle det stå
Jeg syntes han burde få slippe. Etter min tro og mening så vil han jo uansett bli sendt tilbake i et annet liv for å få en ny sjanse..
Intressant sätt att se på saken. Jag håller med!
Dette er det dummeste blogginnlegget jeg har lest på lenge. De har reddet livet til et lite barn, og du syns det ikke er verdt det? Fy skam deg!!
Det jeg spør her er til hvilken pris er det verdt det? Han har nå levd 1 år og det eneste han har opplevd er slanger, nåler og andre vemmeligheter. Han er 1 år gammel og er like utviklet som en nyfødt baby. Gjorde de virkelig en god gjerning gjennom å redde livet hans?
hvor mye husker du fra ditt første leveår?
tror du et menneske med downs ville svart ja på et spørsmål om han skulle ønske de avlivde han pga diagnosen?
du er alt for korttengt.
du burde vært glad for at det finnes andre mennesker enn deg der ute, som vil redde livene til andre mennesker uansett pris.
du tror visst på et liv etter døden ifg en kommentar her, måtte du bli noe annet enn en amøbe i ditt neste 😉
God helg
Og hvis han blir 90 år og slipper å oppleve flere slanger, nåler og andre vemmeligheter enn gjennomsnittet så er det ikke verdt det?????
Hvem husker sitt første år?
Hva med de 70-80 årene han får i etterkant? Hvordan kan du sette en pris på noe slikt?
Dette inlegget er ett bevis på at man ikke behøver å være for tidlig født for å være mindre utviklet..
I et helsevesen med begrensede midler er det et viktig spørsmål som stilles. Hvordan skal pengene disponeres? Hvem skal vi satse på og hvordan?
En annen side er det etiske, er det riktig at et foster/barn i «naborommet» blir en provosert abort, mens et barn/foster i et annet «rom» får alle tenkelige ressurser for å overleve…..hvem skal bestemme?
Et normalt svangerskap varer ca 40 uker, så han ble født 15 uker for tidlig. Han ble født i juni, ikke januar, så han har da vært på sykehus i et halvt år. Hvis du hadde fått en alvorlig skade som førte til at du måtte bli på sykehuset et halvt år, tror du ikke da at foreldrene dine hadde villet at legene gjorde alt de kunne for at du skulle overleve? Selvom du evt. fikk varige mén? Hadde legene underveis sett at det ikke gikk fremover, men at barnet fikk veldig alvorlige mén, så hadde de avsluttet intensiv-behandlingen.
Der har du helt rett, bøyer meg for den. Skal rette opp i den informasjonen med en gang. Jeg har sagt til mine foreldre og min søster at om jeg er i en situasjon der jeg ikke lenger har mulighet for et fullverdig liv (i MINE øyne, vel og merke) så ønsker jeg heller ikke at de skal gjøre noe for å prøve å redde det heller. Så klart regner jeg med at foreldrene mine ikke kommer til å respektere ønsket mitt, men det er sån jeg ser på det.
Jeg er selv mor til ett prematurt barn, fodt 13 uker for tidlig. Hun er i dag to aar gammel. Det forste aaret gikk alt veldig tregt, det tar lang til aa taa igjen det som skulle ha utviklet seg inne i magen. I dag er hun helt frisk, baade fysisk og psykisk. Hva som skjer naar hun begynner paa skolen, vet vi ingen ting om, men vi gleder oss over hver dag akkurat som andre foreldre. Jeg unner ingen andre aa gaa igjennom det foreldre til premature barn gaar igjenom, og jeg tror det er vanskelig for andre aa sette seg inn i en slik situasjon.
jeg antar at du ikke har barn?
dette var regelrett idiotisk skrevet av deg etter min mening.
det står også på vg at han ble født i juni (?) ikke januar som du skriver.
jeg ville også gjort alt for å holde mitt barn i livet selvom det var veldig prematur, er ikke menneskeliv verdt mer enn som så for deg at med kunnskap og erfaring så kan ikke kyndige gjøre som best mulig for å redde et menneskeliv?!
Nei, jeg har ikke barn og som du kanskje forstår så er det en grunn til det. Jeg har endret de opplysningene i inlegget, jeg leste feil.
Jeg mener ikke på noen måter det ikke er rett å redde liv, men når det er snakk om såpass mye for tidlig (de snakker om verdensrekord) så er sjangsene store at det vil bli allvorlige komplikasjoner. Ville det fortsatt vært verdt det?
et menneskeliv blir ikke mindre verdt selvom det ikke har ligget like lenge i mors mage som de fleste svangerskap gjør.
om du fremdeles mener det syns jeg du har et snevert syn.
man vet ingenting om barnets evt. komplikasjoner før de er tilstede, og selvom risikoen er noe større enn for barn som er født ved termin får ikke alle premature barn varige mèn (som sagt tidligere her).
godt at ikke du har barn… kanskje du får et annet syn på det en gang om du er så heldig å få oppleve det selv.
Jeg nokså enig med deg at så lenge barnet har det bra. Jeg vet jeg har «sterke» meninger og du har nok rett i at det er mye ettersom jeg ikke har barn selv (og heller ingen store ønsker om det).
Det er det nok mange som er glad for, kan jeg tenke meg ;0)
Ha en fin helg!
Det er vekten på babyen som er rekord! Er blitt født babyer i uke 22!
Jeg blir så forferdelig forbanna når noen har slike tanker om fortidligfødte! Har selv fått et barn som ble født 11 uker for tidlig og hun er nå sju år og er akkurat som andre barn på sin alder. Barn som er født for tidlig har like stor verdi som et som er født på termindato. |
Hei Renate. Jeg er veldig glad på dine vegne! Så lenge barnet lever videre i et fullverdig liv uten problemer videre så er jo ingenting bedre en det!
Det er her jeg synes det blir problematisk å foholde seg til tankerekken din. For du snakker om å leke gud, samtidig som du på den andre siden snakker om å leve et «fullverdig liv uten problemer». Er det opp til deg å avgjöre hva et fullverdig liv er? I så fall er du ikke noe bedre enn hva nazistene på 30-40 tallet var. Jeg forstår at du vil komme med kontroversielle tanker rundt artikkelen, men hvis du virkelig mener disse tingene burde du holde det for deg selv. For slike som deg er falige for verdenssamfunnet.
Med fullverdig liv så mener jeg et liv med normal helse, i denne sammenhengen her. Om resultatet derimot blir et barn/voksen som er syk mesteparten av livet sitt, hele tiden må passe på hva han gjør ettersom lungene er svake eller er allergisk mot absolut alt som rører seg så er jeg ikke enig.
Problematikken her er at man ikke kan forutspå ting som dette på forhånd, er derfor jeg setter spørsmålstegn ved hvor man trekker grensen. Er det virkelig sånn at alle liv som kan reddes, uansett konsekvenser for personen, skal reddes?
Du gjör ikke noe annet enn å underbygge det jeg tidliger skrev ang. tankegangen din. Jeg tolker det slik ut i fra det du skriver at du mener at mennesker som lider av kroniske sykdommer ikke lever fullverdige liv og at det derfor må vurderes om de har livets rett?
Forövrig har helsepersonell i den vestlige verden strenge etiske rettningslinjer å forholde seg til. De urförer ikke livreddende behandling i «heroisk syfte» slik du antyder.
Det er et vanskelig evne å bevege seg inn på, og det vekker svärt mange fölelser hos mennesker. Det har du tydelig fått erfare ut i fra kommentarene du får.
Jeg tror man skal väre forsiktig med å mene noe i denne sammenhengen, utover at liv bör reddes så lenge det finnes håp. Vi er så prisgitt at vi lever i et samfunn som ikke er sellektive i forhold til hvem vi har plass til. Det er det viktig at vi holder på. Nazistene mente det var ren humanisme og ta livet av utviklingshemmede/syke mennesker. La oss ikke komme dit igjen.
Hva i alle dager gir deg rett til å sette en «pris» på en baby?? Det er et liv like mye som ditt. Hvis du ble syk og trengte hjelp med katetere, slanger også videre, skulle legene drite i deg og la deg dø?
Tenk på foreldrene. Det lille livet er helt sikkert verdt alt i verden for de… De har sikkert gått igjennom et helvete med en sønn som de ikke viste om kom til å overleve i så mange måneder. Tenk gleden de føler nå som sønnen er stabil og får komme hjem! Og om sønnen skulle vise seg og at han har tatt skade av det, kan han fortsatt få et fullverdig liv med foreldre som elsker han og tydeligvis gjør alt for han! Det er ikke alle barn som er så heldig. Jeg synes det er en skam at du kan skrive som du gjør! Som en skriver her.. Om han ikke hadde vært sterk nok, hadde han ikke overlevd.
det er vel også det at abort grensen og grensen ved å redde et fortidlig født barn er krysset hverandre.. er dette riktig? får vi lov til å «leke» gud?
det er jo ikke ferdig utviklet enda. det er jo en grunn til at et foster skal være 35-42 uker inni magen…. jeg skjønner også at man vil gjøre alt som foreldre å prøve å redde barnet sitt.. men man må jo også tenke litt på om hvilke konsekvenser det får videre i livet…
får håpe at denne lille gutten ikke kommer til å ha noen konsekvenser senere i livet pga dette…
Det står i vg at han ble født i juni. Da er han ikke ett år!
Det står ikke noe om hva han veier i dag!
Går an å ha mer en 1 kilde, vettu ;0) Jeg har forandret informasjonen om hans alder i inlegget nå, jeg leste feil. http://www.telegraph.co.uk/health/children_shealth/7375421/Premature-baby-Tom-Thumb-born-at-25-weeks-weighing-half-a-pound-survives.html
Jeg synes det er stygt å i hele tatt stille spørsmålstegn om verdien ved å redde barn.
Synes du virker fryktlig kynisk, og jeg innbiller meg at du ikke har barn selv.
Ellers ville du aldri stilt så dumme spørsmål. (håper jeg)
En annen ting. Om man føder så mye for tidlig, og legene forklarer at det er muligheter for barnet å overleve, tror du i dine villeste fantasier at leger eller foreldre tenker på alle nålestikk, katetre eller medisiner da?
Da tenker foreldrene: Vi kan kanskje få med dette barnet hjem
Legene: Vi kan kanskje redde dette lille barnet
Kanskje burde leger/helsepersonell begynne å tenke mer helhetlig?
Det jeg blir forbanna på er at legene ser en mulighet til å «eksperimentere» og holde et menneske i live kun ved hjelp av maskiner. Jeg skal legge til en kommentar i bloggen for det virker som mange her ikke helt har forstått hva jeg prøvde å få frem.
Som min tannlege sa til meg forrige gang jeg var der «Jeg er nok ganske uvanlig blandt tannlege. Jeg prøver å huske at tennene faktisk sitter i munnen på et menneske.»
Ser du har fått mye pepper for dette innlegget, men jeg er enig i at om barnet hadde dødd/dør før det får oppleve noe annet enn sykehus og slanger og det styret der, er det neppe verdt det. Det er litt desverre litt vanskelig å si hvordan det vil gå før det svinger kraftig ene eller andre veien, selv for erfarne leger. Det får vel bli opp til foreldrene å gjøre det endelige valget uansett.
Ja, jeg er helt enig med deg der. Man kan ikke spå hva som skjer fremover. Det eneste man kan gjøre er å ønske han lykke til i livet og håpe at han får et langt, lykkelig liv med god helse.
Tosk.
Må si jeg blir litt opprørt når jeg leser det du har skrevet… Jeg er selv mor til en liten mirakelbaby… min veide riktignok «hele» 300 gram mer, men ble født så tidlig som i uke 23… det er 17 uker fortidlig…. Min sønn lå i respirator en stund, men er i dag en frisk liten pjokk på 6 år…..
Har ikke alle barn livets rett???
Jeg forstår godt at du blir opprørt når du har det såpass nære på deg. Jeg har selv ikke barn så jeg har aldri hatt noe form for «foreldrebånd» som jeg nå begynner å forstå at er sterkere en jeg trodde.
Jeg er glad for at sønnen din er i god helse!
Ha en fin helg!
Vet ikke helt hvordan man skal se dette..
På ene siden bruker de enorme ressurser på dette lille barnet, og på den andre siden gjør de det ikke like mye med eldre mennesker?
Med tanke på at det er født i abort grensen til endel land er veldig skummelt å uttale seg siden folk dømmer deg nedom og hjem om du ikke har samme meninger som deg og blir provoserte (slik hun som snakket om abort på bloggen sin ikke lenge siden)..
Føler det egentlig er veldig makabert som en over her sier at leger eksprimiterer med et så pass lite barn på en slik måte.. blir litt småkvalm av det.. Tenk om alt han lille ser før han evt dør er _kun_ sykehuset da? Er det da vert all ventingen og all energien til foreldre ect?
Kjekt at han (til nå) har overlevd og har det ok (slik det er å forstå i følge vg.nett)
Hadde sikkert tenkt det samme som foreldrene men tror ikke jeg hadde gjennomført det..
Jeg er helt enig med deg der 🙂
Det er et moralsk dilemma. Om man ser helt ufølsomt på det hele, uten å ta hensyn til at vi prater om et menneskeliv, så er det faktisk sånn at de pengene og resursene som brukes på å redde det ene livet kunne ha blitt brukt til å redde flere andre liv.
Hei, jeg regner med du er en liten provokatør som liker å skape debatt:) Du har i så fall funnet tema som kan provosere de aller fleste, og i alle tilfelle foreldre. Gratulerer!!
I forbifarten kan jeg jo nevne ( bare i tilfellet du faktisk mener det du skriver) at det i dette tilfellet ikke er leger verden over eller i Tyskland som prøver leker Gud, men en norsk liten provokatør som synes han er den rette til å bestemme når man har et, i følge han, verdig liv og eller ikke.
Hva gjelder fødselsvekt i forhold til vekten i desember skulle man tro det var naturlig å se på vektøkning og ikke vekten i seg selv???
Så må vi ikke glemme at i tillegg til en kamp om livet det første halve året så får en regne med at han også hadde masse kjærlighet fra gode foreldre, fantastiske leger og sykepleiere som holdt liv i den vakkre lille gutten, som forhåpentlig vis får vokse opp å bli et sterkt individ og får utrettet det han har lyst til. Om med hans viljestyrke kanskje også han kan bli lege en dag og utrette mirakler…
Hehe, takk for kommentaren 🙂
Du har et veldig godt peong der, og det er at samme om han får problemer i fremtiden på grunn av hans tidlige fødsel, OM han får det, så er han en kjemper og har trosset seg igjennom alle odds for å fortsatt leve i dag.
Selvsagt brukte legene hver eneste hemlighet i legehåndboka for å hjelpe til med å holde han i liv.
Jeg leker ikke gud her, men jeg setter et spørsmålstegn ved prioritering av resurser og den etiske siden av det hele.
jeg synes det er bra de holdt han i live jeg, er selv tante til ei som veide under 500 gram da hun ble født og er idag ei frisk og normal jente på 19 år uten noe slags form for senskader. Hun var også ett mirakel den gang, og da hadde de ikke den teknologien som finnes idag. Og gjett om jeg er gla for at hun lever.
Jeg fødte en liten gutt i svangerskapsuke 27. Han veide kun 620g og var 29 cm lang. Vi i var 3 mnd på sykehus, og han er i dag 9 mnd. Han er frisk og rask:-) Var aldri i tvil om at den lille gutten vår skulle få en sjans!!
Det som er viktig når de er så små er jo hvilken uke di er født i, vekten kommer i andre rekke. Svangerskapslengden viser modenheten.. Selv om uke 25 er tidlig, og gutten var liten skjønner jeg godt foreldrenes valg!
Mange som går direkte til motangrep mot blog-eier her. Jeg synes spørsmålet hans har sin rett, og det er mange interessante tanker både den ene veien og den andre veien om hva som er rett. Som «Tante» sier, så var det å bli født, og overleve, med vekt på 500gram for 19 år siden et mirakel. I dag er 275gram et mirakel. Hva med om 20år…
Grensene er til for å flyttes, men hvor?
Som sagt, en interessant diskusjon!
Tusen takk for kommentaren. Oppfriskende med en som velger å se på debattsiden uten å gå til direkte angrep (selv om jeg er klar over at dette er et veldig følsomt tema). Teknologien går fremover og forskere er i full gang med å finpusse på en artifisiell livmor. Da skal de i teorien kunne befrukte et egg og «dyrke» mennesker/dyr. Det er et langt stenkast unna hva som blir gjort i dag, men jeg mener det er viktig å ihvertfall stille spørsmålet.
Om jeg blir litt upopulær i noen timer, så overlever jeg nok det 🙂
Ha en strålende helg!
Har bare et spørmål. Hadde det vært deg, ville du da at legene skulle holdt deg i livet eller ikke? Det er et spørmål om å gi et menneske livet eller ikke. Hadde det vært deg og legene ikke ville holt deg i livet så ville ikke du levd i dag. Hva skjer med at samfunnet slutter å bryr seg om enkeltmennesker, og bare ser på systemene, hva er best for samfunnet generelt.
Nå spør du vanskelig for så klart ønsker jo ikke jeg at jeg ikke hade levd. Derimot om det ble brukt, si… 2 millioner kroner bare for å nevne en sum, for å få meg fra uke 25 til «normal helse» ville jeg kanskje sagt at om de 2 millionene kunne ha reddet livet til 2 barn og ikke bare 1, så ville jeg valgt de 2 barna over meg selv.
Men dette er et veldig følsomt og vanskelig tema.
Nå er jeg gravid i 26 uke, og sitter her og lurer på om du har vært det samme noen gang. Ettersom du mener at gutten er født 11 uker for tidlig i uke 25 kan jeg bare si at det har du nok ikke. Hvis du leser det som står i artikkelen til VG står det at de hadde snakket med foreldrene om de skulle gjennomføre dette, og de må jo da ha sakt ja til alt dette skulle følge. Å ha hatt en baby i magen i 25 uker er ikke bare bare! Fra å ha sett på en positiv test, gått på kontroller hver mnd, kjenne ungen sparke hver dag, tenkt på navn, fulgt uke for uke om utvilking og bare det å glede seg til å bli mor og far! Hvem vet hvor lenge de hadde prøvd også, kanskje det var et risikosvangersakp ettersom gutten ble født så tili?
«Og så et kjedelig spørsmål jeg vet folk ikke kommer til å like at jeg spør, men hvor mye har dette livet kostet allerede? Var det verdt det?»-skriver du, uansett hvor lenge denne gutten lever kommer foreldrene sette pris på hvert eneste minutt og dag! Så selvfølgelig er det verdt det!!! 🙂
Takk for svar!
Nei, jeg har ikke noen barn selv, men jeg har nær familie som fikk missfall i 6 måneden, så jeg er fullt klar over hvor hardt det er spesiellt for moren.
Når det kommer til spørsmålet om penger, så er ikke summen i seg selv det jeg setter et spørsmålstegn ved, og jeg vet man ikke kan sette en pris på et liv. Derimot kunne disse pengene kanskje blitt brukt på en annen måte? Kanskje samme summen var det som hade vært nødvendig for å gi 5 barn hjelp til å få et bedre liv/bedre helse. Da står man med et veldig vanskelig valg, men som alikevel man burde tenke litt på.
Og hvem vet at disse 5 barna ville overlevd på den «summen» som denne ungen «kostet»?
Det vet man ikke, men man viste heller ikke om pengene man brukte på «tommel-tom» skulle være helt bortkastet eller ikke. Man kan aldri vite noe sikkert, denne gangen kommer det troligvis til å gå bra med barnet og forhåpentligvis lever han med god helse videre.
Det er en større sjangse at 1 av 5 barn overlever og lever et godt liv en at 1 av 1 barn gjør det, samme hvordan man vrir og vender. Men hvordan gjør man det valget? Det er et spørsmål det ikke eksisterer et «riktigt» svar på.
Kjenner jeg blir oppriktig sint når jeg leser det du har skrevet!
Du mener rett og slett at de som er så svake og lite utviklet ikke fortjener en sjanse til å leve? Det er helt fantastisk at en har klart å komme så langt at også disse barna skal få en sjans til å leve. Koste hva det koste vil!
Foreldrene til slike barn blir nok informert om hvilke følger det kan få med for tidlige fødsler, og i dette tilfellet har de tydligvis valgt å ta vare på barnet sitt uansett komplikasjoner som måtte oppstå.
Håper for all del at dersom du velger å få barn, at de er friske!
Foreldrene sine valg er gjort i en storm av følelser. Så klart vil de redde livet på barnet sitt. Det betyr ikke at valget er rett.
Hehe, det virker ikke som du har så veldig mye mellom ørene, eller så er det bare for å skape diskusjon og «feelings»!
Anyways, håper for din del det er det siste;)
Som jeg har skrevet tidligere så er dette et spørsmål som er utrolig vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg selv hade gjort om jeg sto i situasjonen, troligvis hade jeg bett legen gjøre alt for å redde barnet mitt.
Det betyr fortsatt ikke at det er det etisk riktigt med tanke på at sansynligheten er ganske stor for at barnet hade fått svake lunger, svakt hjerte eller div. psykiske handikapp.
Nei, så hvorfor ikke prøve og se hvordan det går? Penger er uansett ikke bortkastet på å redde et LIV! Og det er en baby, alle ser det! Denne gutten kan vokse opp og få MAGE år, tror ikke noen husker sin første tid som 1åring uansett, og du må ikke se på denne gutten som ett år, du må trekke fra de ukene som ungen skulle vært i mammas mage. Ungen kommer nok til å være glad for at foreldrene tok det valget de tok! Uansett om ungen får en hjerneskade, så er det faktisk mange som vet om at ungen deres får en hjerneskade i det de tar morkakeprøve (rundt uke 16?), men de går fortsatt ut hele svangerskapet bevitne om at denne ungen de bærer kommer til å koste de mye! Både penger og tid. Sikkert disse pengene du mener denne lille gutten «brukte»?
Helt riktig. Jeg vet at det er kynisk, men akkurat i det eksemplet du gir der mener jeg at foreldrene mangler litt mellom ørene. Men jeg forstår at det er et valg som er dominert av følelser, og de valgene er ikke logiske.
Pengene jeg snakker om er barn som får leukemi osv. Barn som må gjennomgå veldig kostbare behandlingsformer for å ha en sjangse å bli helt friske. Istede velger man å bruke pengene og resursene på å holde liv i et foster/spedbarn der man er klar over at det er enormt store sjangser for at barnet ikke vil overleve OG om det overlever da får skader, fysiske eller psykiske, for resten av livet.
det handler om å gi et menneske et liv! Synes ikke du at selv et menneske med hjerneskade har rett til et liv? Jeg tror desuten disse du snakker om får hjelp selvom det finner leger som prøver å redde andre barn..
Man vet jo ikke om de kostbare behandlingene for f.eks leukemi som du skriver kommer til å hjelpe pasienten heller, men selvfølgelig prøver man det.. skal man bare gi opp da for å unngå nåler og å bruke penger!
Jeg er glad for at den teknologien som finnes i dag, ikke fantes da jeg ble født. For da hadde jeg kanskje ikke vært til.
Man kan ikke bare tenke penger, for foreldrene til dette barnet betydde det nok alt i hele verden at legene stod på for å redde han.
Og takk for at jeg har de foreldrene jeg har, og ikke dere som bare tenker at «perfekte» barn er de som er verdt noe!
et år på sykehuset for å overleve. det kommer nok den ungen til å være evig takknemlig for i fremtiden. tenk om det hadde vært deg, skulle de bare drept deg? skulle vi bare latt vær å ha leger, latt alle som holder på å dø, bare dø, når man kan redde de?
Jeg har selv en sønn som ble født i uke 25, han veide 745 gram og 34cm… Altså 15 uker for tidlig.
Han var en tøff og sterk gutt de 3 mnd vi lå på sykehuset.. Han har det kjempe bra nå, ikke noen problemer, utvikler seg kjempe bra også!
Han har like mye verdt til å leve han som alle andre unger!
Jeg er så utrolig glad for at vi har leger og hjelpemiddler som kan hjelpe disse små!
Hadde ikke den lille gutten vært sterk nok eller vært meningen at skulle leve så hadde han ikke klart seg så bra som han gjør nå!
Det her var bare provoserende å lese! Hadde du vært i den situasjonen som de er i så hadde du aldri tenkt den tanken en gang!!!
Jeg er sikker på at «tommel- Tom» kommer til å klare seg kjempe fint, han kommer til å bli en sterk gutt. Og viktigst av alt, han har foreldre som elsker han og gjør alt for han!!
Nå veide jo din sønn 3 ganger så mye, noe som også gir en sinsykt mye større sjangse for at ting skulle gå bra. Ser ikke helt hvordan du kan sammenligne disse to sakene. Men bra at alt er vel med deg & barnet ditt!
prøvde vel ikke akkurat å sammenligne de to sakene.. men selv om han veide en del mindre enn sønn min, betyr ikke det at han ikke skal få noen hjelp for det. han har like mye rett på hjelp og et liv som alle andre.. Han kan jo også bli like sterk og frisk som de andre som blir født så tdlig og til termin.
De termin barna som blir syke når de blir født og kanskje kan få litt senskader av det, skal ikke de få hjelp heller da??
Jenta vår ble født i uke 28, altså 12 uker for tidlig. Og veide godt under kiloen. Hun forsøkte å se lyset allerede ved uke 25, men vi rakk sykehus og lungemodningssprøyte i tide. Blir veldig ydmyk når jeg leser stykker som dette her, når man samtidig vet at oddsene for senvirkninger er mildt sagt store. Men vår lille engel er nå 8 år, nest høyeste jenta i klassen, klok, snill og veslevoksen som få og selv om hun var liten og skjør de første åra, har hun vært 100% ‘friskmeldt’ siden fyllte 4 år. Takket være Englene som jobber på Rikshospitalet. Gjennom disse 8 åra har vi faktisk møtt på en liten mengde med mennesker i nærmiljøet, også eldre, som forteller liknende historier om seg selv eller noen i familien. Vi vet at statistikkene for varierende skader øker stygt med for tidlig fødsel. Men vi vet samtidig at det er høy kompetanse for å gi disse best mulig behandling her i nordeuropa. Og for hver for tidlige fødsel øker den 🙂 Hvis ingen hadde turt å tøye grenser, ville grensene vært helt andre steder. Og det er vår lille familie og mange mange andre veldig takknemlige for..
Du har tydeligvis ikke barn.
Man gjør alt for barna sine, og elsker de uansett.
Gud hjelpe meg jeg er glad du ikke er min far eller i min familie! jeg hadde ikke levd om det var opptil deg, skjønner jeg! Født med varig fysisk handikap, og jeg er helt overbevist om at jeg setter mye mer pris på livet mitt enn deg! Jeg har opplevd nedturer og nettopp derfor vet jeg hva det vil si å sette pris på livet og alle dets gode stunder! Håper jeg slipper å møte deg på min veg…
Huffameg, må si jeg synes kommentarene dine er utrolige korttenkte, selv om meg ser bort fra ufølsomheten du oppviser. Du vil altså sette en prislapp på hvor mye penger en skal bruke på å redde et liv, og vil heller optimalisere antall liv som kan reddes for pengene. Da bør vi vel legge ned norsk helsevesen da, og heller sende pengene til u-land der man kan redde kanskje tusenvis av barn gjennom vaksiner etc for prisen av en norsk kreftpasient. Og man veeet jo uansett ikke om kreftpasienten overlever uansett, kanskje blir det bare en smertefull død som venter etter utallige cellegiftkurer. Så derfor bør alle som lider av sykdommer som ka medføre død egentlig bare legge seg ned å dø med en gang, i stedet for å klamre seg til håpet og kaste bort pengene våre. Et siste spørsmål; dersom det hadde vært ditt barn og du hadde bestemt at de ikke skulle redde deg…hadde du da ikke tenkt: hva hvis barnet hadde blitt helt friskt, evt bare med bagatellmessige skader? Kunne du virkelig ha sovet godt etter en slik beslutning? I så fall håper jeg du aldri forsøker å få barn…
Stakkars, egentlig så er det faktisk bare synd på deg når jeg har fått tenkt meg litt om…. Inderlig glad for at jeg ikke er født så trangsynt og snevertenkt som deg! Har som sagt selv fysisk handikap og har jobbet med psykisk utviklingshemmede… Og jeg vet ikke om noen som er mer glad i livet sitt og har et så godt liv som veldig mange av dem som jeg har møtt. De er nesten alltid glade, og er de sinte får de det ut med det samme og blir ferdige med det, og de er stolte av seg selv og egene prestasjoner…tenk om foreldrene hadde valgt bort dem bare fordi de vil koste samfunnet litt ekstra tid, krefter og penger….Men det ser ut for at du lever i et miljø hvor de fleste er «perfekte» og sikkert ikke opplever værre en kvise på nesa eller flis i fingerne, og da vet du jo ikke bedre stakkars…. Er virkelig takknemlig for min livserfaring og det jeg har opplevd som har gjort meg til den jeg er idag! God helg.
det handler ikke om og leke gud,men og strekke seg så lang vi kan som mennesker,om gud ville dette barnet skulle dø så hadde det gjort det.
har selv mistet tvillinger i 20 uke og syns det var trist og se at dem ikke kunne prøve og redde dem når dem helt klart pustet og levde selv en stund,men pga norske lover så måtte dem vente tre uker til før dem har lov og redde…
jeg syns det blir og leke gud hvis disse legene skal avgjøre om di skal hjelpe eller ikke,prøve og forutse fremmtidige skader osv.demmes jobb er og redde så lenge det er liv og redde! mirakler skjer og det er ikke sikkert denne gutten får noen skader i det hele tatt.
stor beundring til tyskland som tør og ta opp kampen for og redde liv.norge er altfor passivt.
Hei
Jeg har en datter som er født i uke 24+2, og var kun 455gr ved fødsel. Senere gikk hun ned til 390gr, og bare da 40gr unna det legene mener er forsvarlig innen ekstrem prematuritet.
Vi var 4,5mnd på sykehus, og hun hadde alle odds mot seg!
Idag (snart 2år)blir hun bare kalt solstrålen av legene:) Hun er altså helt frisk, spiser all mat selv, er helt uten noen form for hjelpemaskiner. Så, hva slags rett har legene til å bestemme at hun ikke skulle fått leve?
Det er som det er nevnt tidligere, ukene i morsmage som teller..ikke vekten, i så stor grad.
Du er tydeligvis en bedreviter, og har mer greie på dette enn legene som trossalt jobber med dette hverdag! Så i fremtiden synes jeg du skal holde deg for god til å kommentere på slike innlegg!
Thea
HELT ENIG!Blir skremt av tankegangen..
Vet du hva? Veldig flott at du bruker ytringsfriheten din , men jeg nekter å la meg «tråkke» på av deg. Ja, for det er sånn jeg føler det.
Vår datter ble født i uke 26+4, men siden vi var for langt fra sykehuset klarte de aldri å redde henne. Jeg hadde gitt alt i hele verden for at hun skulle få leve. Jeg er kanskje grotesk, men jeg hadde gitt ditt liv i bytte mot hennes uten å tenkt meg om. Kun fordi du er grotesk selv.
Mennesker leker ikke gud når de redder barn.
Jeg blir direkte sjokkert over det du skriver, og jeg håper du aldri får barn! Tenk om barnet ditt er født med hjertefeil? Eller downs? Hadde du sagt til legene at de skulle gitt barnet aktiv dødshjelp bare fordi barnet har ekstra behov og litt mere vanskeligheter enn «normale» barn? Mine tvillingsøsken ble født 11 uker for tidlig, og nå er de 11 år, friske og like utvikla som alle andre 11-åringer. Sykdommer som epilepsi (jenta har hatt et epileptisk anfall, men det er ikke diagnostisert), astma etc er sykdommer som unger født på OG over termindagen også kan få. Dessuten tror jeg ikke dette barnet om 10 år husker noe som helst av de første 2-3 leveårene sine, enda mindre det første leveåret tilbragt på sykehuset.
Og hva er poenget med utvikling av teknologi og medisinsk forskning når det ikke er «verdt» å bruke? Skal alle kostnadene på denne utviklingen gå til spille fordi sånne som deg er så sneversynt og mener at det ikke skal benyttes fordi livet til de man prøver å redde, nettopp med denne medisinske hjelpen, ikke er verdt å redde? Tenk om alle leger skulle tenkt sånn.. Da hadde ikke engang barn født på termindag overlevd. De kan også ha feil, på lik linje som premature. Ingen kan garantere at unger født på termindag er friske hele livet heller.. Du mener kanskje at mennesker som har arvelige sykdommer, som for eksempel Cystisk fibrose, eller kreft, ikke skal få barn fordi det er fare for at barnet også får det?
Er det ingen som tenker på at det finnes for mange mennesker i verden? vi kommer til å ødelegge vår egen planet med overbefolkning, men uansett så er det sykt at dem redder så fortidlige barn fra døden, naturen burde ta sin gang og la ting som skulle ha død dø. jeg skjønner selvfølgelig foreldrene, kunne aldri tenkte meg å minste egne barn, det ville vært døden…
Skal vi da la være å redde f.eks folk som får hjerteinfarkt, kreft, trafikkskadde osv også da eller?Hvis naturen skal gå sin gang mener jeg..
hvorfor ikke prøve å hjelpe da? Blir det for tungt for de med all hjelpen så går det sin gang uansett.. Selv om de blir født for tidlig betyr ikke det at de skal dø for det, det kan være andre grunner til at de blir født for tidlig!
Minner meg litt om da min farfar på 97 lå døende, og de ville sette igang med alskens ting for å holde han i live, selv ting de sa kunne gjøre vondt for han.
Jeg skjønner at verdien av et liv er et sårt tema for mange, men jeg personlig syntes blogginnlegget ditt er interessant.
Grunnen til at jeg nevner min farfar er at det virker som folk nå i 2010 har mistet det naturlige synet på liv og død som man har hatt tidligere. Når et barn må tilbringe såpass mye tid festet til tuber for å kunne overleve så må man vel kunne spørre seg selv om det er verdt det? Når barn er for tidlig født så er det i mange tilfeller en grunn til det, når man spontanaborterer så er det en grunn til det. Syntes man heller burde bruke tid og resursser på de som allerede har bevist at de er sterke nok.
Syntes det er morsomt med de som skriver her om at det er sjeldent at for tidlig fødte barn har senkomplikasjoner. Jobber selv på en institusjon og kan skrive under på at man kan få SERIØSE problemer av dette. Vanskelig å bedømme om de selv syntes livet er verdt å leve, men jeg kan ærlig talt ikke se hvordan.
(Og for de som kommer til å lese dette og si at jeg bare ikke har vært nær nok, kjæresten min er for tidlig født. Selvfølgelig er jeg glad for at han lever, men han vokste seg stor og sterk raskt og beviste at han hadde livets rett NATURLIG, å tilbringe så lang tid i livsfare som denne gutten var, da er det som regel en grunn til det.)
Det er i mange tilfeller en grunn til det ja..Men når jeg fødte var det ikke fordi det var noe feil med jenta mi, men at jeg var syk og de måtte ta keisersnitt..Men det er klart, dersom legene ser at et barn kan overleve, men antakelig få mye vondt og mange senskader, så er det jo en annen sak.
Så barn har altså ikkje rett til liv viss det ikkje er sterkt nok?
Vil det seie at folk som er lamme frå halsen og ned ikkje har livets rett?
dei kan jo ikkje livnære seg sjølv…
Alle har rett til liv, også denne babyen, det einaste eg ser som me kan sette spørsmålsteikn ved er ressursfordelinga.
Det er faen meg så gale! Med en gang det nevnes eller settes spørsmåltegn til «babyer og den slags» kaster halvgamle norske kvinnfolk seg over debatanten som om det var fritt vilt. Disse vet selvfølgelig best siden de har barn, og vi andre skal godt holde kjeft! Jeg skammer meg over mitt eget kjønn!
La mennesker med alternative meninger også få komme til ordet, dette er en viktig diskusjon. Dere støtter ikke egen sak ved å kalle blogg-innehaveren for tosk, kynisk, kald og teit.
Og ja, jeg støtter han i det han sier. Den lille babyen skulle ikke ha levd, men det er det få som tar innover seg her. Jeg ville heller ikke blitt født inn i en kald og hard verden med eventuelle defekter, lite eller ikke kapabel til å møte læring og alt som følger med de første årene. DET er kynisk, rett og slett egoistisk.
SKAM dere!
tull. spam dritten din en annen plass.
du veit mye om svangerskap ser jeg… et normalt svangerskap varer i 40 +/- 2 uker, så blir man født i uke 25 er det litt mer enn 11 uker for tidlig. Har selv et vennepar som fikk en liten gutt i slutten av uke 23, men han veide samtidig litt mer enn denne babyen her da, men han lever, var hjemme til termin og alle prøver viser at fungerer «normalt». De fikk også beskjed om at hvis de fikk babyen til seg etter fødsel, så var det fordi det ikke var noe å redde. Leger klarer å se litt mer nå enn før om hva som er verdt å redde. Om en unge får konsentrasjonsproblemer i fremtiden, så har vel ikke det noe å si. Ingen her kan si hva som er et verdig liv, den som uheldigvis blir født til et liv i en rullestol med liten hjernefunksjon og andre ting, er heller ikke vandt til noe annet. han kan ikke vite hva han går glipp av ved å være «normal», så hvilken rett har vi til å si at han ikke er det? Som regel skiller kroppen ut befrukta egg det er noe galt med, men når det ikke skjer, er ikke da den ungen utrolig sterk og levedyktig, som krevde å bli født? i veldig mange tilfeller så er det jo pga moren sin helse at barna blir født så tidlig, eller pga formen på livmorhalsen. Legene er jo der for å redde liv så langt det er mulig, så la de gjøre det da, uten at vi skal bedømme dem eller foreldrene
En slik debatt kan være interessant, men det kan også være litt meningsløst. Leger har i dag regler på hvordan de skal redde liv. De som det ikke kan gå ann å redde vil de jo heller ikke bruke penger på å redde. Det er logisk. Når det er sagt så tror jeg at hvis leger gjør det de kan for noen så lenge de har håp. Jeg fikk selv kreft som baby. Jeg fikk en spesiell type kreft som ikke hadde blitt registrert noe annet sted i verden. Derfor kan man si jeg ble en slags testperson for denne typen kreften. De trodde ikke jeg ville overleve, men de hadde et håp. De gjennomførte operasjon og cellegift. Utrolig nok er jeg 26 år i dag. Jeg gikk igjennom svært mange tunge sykehusopphold. Der jeg så mye sprøyter, leger og andre ting som ikke var like gøy. Jeg har fremdeles senskader og det er skikkelig trist. Men jeg kunne aldri ønsket å dø. Jeg kunne aldri ønsket at de skulle gi meg opp. Akkurat den tanken vet jeg deler med både foreldre, søsken, venner og min mann. Du er heller ingen Gud. Det å si at leger later som de er Gud og samtidig sier du at den babyen skal død og den skal leve. *Kremt*. Du leker ikke noe mindre Gud. Leger prøver å redde folk og de driver med forskning for å redde flere. Det er ikke opp til deg hvem som skal leve eller dø. Du leser om en sak og noen statistikker og er overbevist om hva som er riktig pengebruk og hvem som kan få et flott liv. Hvis man skal gi opp folk fordi de har vanskelig utgangspunkt må man da også gi opp forskning. Tro meg, hvis legene ikke hadde håpet så hadde de heller ikke holdt babyen i livet. Jeg sitter her med senskader, men likevel har et fantastisk liv. Skal du komme å fortelle meg at jeg ikke har rett til å leve? Jeg føler meg heldig fordi jeg overlevde så jeg sitter ikke å er bitter eller sur på sykehus, foreldre og leger for ting jeg måtte igjennom. De har hatt tro på meg og det er derfor jeg sitter her i dag og kan skrive dette. Hvis ditt syn skulle ha fungert i praksis ville jeg vært dø og ganske så mange andre mennesker også. Dessuten har det jeg har gått igjennom vært med å skape meg som menneske. Jeg føler at jeg har mye empati og sympati for et menneske. Dessverre er det ikke alle som har den egenskapen. Det er faktisk en veldig fin ting ved et menneske er å ha noen tanker som er kontrollert av følelser og erfaring, og ikke bare penger. Det at de har fått meg og den babyen her til å leve gir leger mer og mer kunnskap. Som kan gjøre at de redder flere mennesker. Skjønner ikke hvorfor man skal dø bare fordi man kan få et vanskelig liv.
Vi må gi litt tillitt til legene som faktisk utfører disse handlingene; å legge et for tidlig født barn på respirator eller ikke. Vi fikk beskjed om at dersom vår lille kjemper var sterk nok og ga uttrykk for det, skulle hun få sin sjanse! Og det gjorde hun, hun skrek med sin lille tynne stemme..og det var beviset legene trengte.
Så dere, vi må bare satse på at disse legene vet hva de gjør. Og i de fleste tilfellene vet de heldigvis det!
Og dette med at premature får senskader – klart de gjør det! Akkurat som terminbarn. MEN siden det er færre som fødes prematurt enn til termin(heldigvis), vil jo da statistikken bli høyere.
Og husk, hadde det vært opp til mor og barn, hadde jo alle babyer holdt seg inne i nøyaktig 40uker..men det er ikke alltid mor er frisk, av ulike årsaker. Selv fikk jeg HELLP, og legene måtte først stabilisere meg, før de kunne ta keisersnitt og redde datteren vår. Så faktisk kunne mannen min sittet igjen uten barn og kone..
Istedet HAR han både ei datter og kone:)
det samme har min:)!jeg fikk også HELLP
Kjenner jeg blir irritert på meg selv for at jeg gidder å sitte å lese det her. At det går an å være så uvitende, og begi seg ut på en slik diskusjon. Du kan ikke sette en pris på et menneskeliv! Har selv en sønn som er født i uke 25, men han var 650gram. I dag er han 7mnd, og har det bare bra. Utvikler seg normalt og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Inne han er et år har han mest sannsynlig nådd igjen de jevnaldrende. Du burde tenke deg om to ganger før du poster et sånt innlegg. Respektløst!! Hadde du vært i situasjonen selv hadde du uttalt deg helt annerledes!
Som sagt så veide barnet ditt mer en dobbelt så mye, noe som også gjør sjangsen utrolig mye større at han utvikler seg normalt, noe han nå også har gjort (og ingenting er jo bedre en det!).
Det jeg snakker om her er barn fødte så mye for tidlig at sjangsene er veldig store at de IKKE utvikler seg normalt. Jeg snakker ikke om barn som har store sjangser for et fullverdig liv, jeg snakker om de som det er så ekstremt mye høyere risiko for skader en hva det er for bra helse.
Men jeg tror du har misforstått litt. Fordi at det er ingen leger som redder folk som er så skadet at de vil ha et helt jævlig liv og uten håp.. Vet ikke om du kan mye om detaljene rundt, siden du uttaler deg så sikker. Vet du hvilke organer eller lignende som var skadet?
Så du tror at om et barn blir født for tidlig, men legene tror de kan redde livet på barnet og samtidig vet at barnet har kromosonfeil, at de da velger å IKKE redde det barnet?
«Så du tror at om et barn blir født for tidlig, men legene tror de kan redde livet på barnet og samtidig vet at barnet har kromosonfeil, at de da velger å IKKE redde det barnet?»
Du (Methras) sier altså at mennesker med kromosomfeil er så skadet at de vil ha et helt jævlig liv og uten håp? Fy faan sier jeg bare. Du bør tenke gjennom uttalelsene dine!
Ja, akkurat det mener jeg faktisk og jeg skammer meg ikke for å inrømme det.
Methras:
det er ikke vekten som teller! Det er i hvilken uke du er født! Når skal du skjønne det da??! Uke 22 blir man ikke reddet(her i Norge), men fra uke 23 og 24 gir man de STERKE en sjanse!
Nå foreslår jeg at du legger denne diskusjonen død, før du sier enda mere DUMT!
Enig med Thea.
Det virker egentlig som du skaper et problem som ikke er der. Altså det er et problem at barn blir født for tidlig og at noen dør og andre kan få skader av det. Men du har nå fått som perler på en snor historier om barn som blir helt frisk. Det kan umulig være et så stort problem at samfunnet må reagere på pengebruken. Leger har som nevnt mange ganger regler på hvordan de skal gjøre ting. Grunnen til at de valgte å redde meg var fordi jeg hadde veldig fine og sterke organer som gjorde at jeg kunne takle opersjon og cellegift. Det var ikke bra for meg, tenk å få så sterke medisiner i en veldig liten kropp, men som sagt jeg vil ikke dø selv alt jeg har vært igjennom. De viste heller ikke hva slags skader jeg kunne få, men de tok sjansen.
Det at vi skal la naturens gang er vi vel egentlig over. I veldig mange tider har mennesker prøvd å helbrede seg selv med alt fra urter til healing.
I dag kan vi bytte ut organer og lage et nytt bein. Vi kunne aldri reddet mennesker med kreft og lignende hvis det ikke hadde vært for forskning og at man av og til hadde tatt sjanser. Du sier at foreldre tar viktige avgjørelser som er stappet med følelser. Ja det er helt riktig, men de tar den ikke alene. De har leger der som vil stoppe behandling om de mener det ikke er riktig. Jeg mener også at det er veldig merkelig at du tar nettopp tar en artikkel om et barn som har overlevd og kan se ut som en mirakelhistorie. Burde du heller ikke valgt en historie som fremmer det du mener. Jeg syns feks det er mye mer interessant hvordan de skal holde liv i gamle mennesker som vil dø. Eller hvis du skal ta for deg legeindustrien, hvordan noen leger tar imot gaver, reiser o.l fra industrien osv. Dette er alvorlige og vanskelige problemmer, at noen velger å reddet et barn uansett hvor mye det veier er ikke noe jeg klarer å hisse meg opp over. Jeg har selv vært et slikt barn og jeg er utrolig glad for det folk har gjort for meg. Jeg kan igjen snakke med medisinstudenter om hvordan det er å leve med senskader, og gi håp til andre mennesker som får kreft. I det minste få fakta på bordet før du uttaler deg så sikkert.
Hei!
Det er jo ikke hovedsaklig pengebruken som jeg tenker på her, det er jo faktisk barnet. Som jeg nå har skrevet mange ganger så finnes det masse solskinnshistorier der alt har godt bra og barnet har en strålende fremtid i møte.
Hva jeg mener er at det er direkte egoistisk av foreldre å kreve at barn som knappt er ute av fosterstadiet (Ja, litt overdrevet, det vet jeg) uten å tenke på konsekvensene for barnet i fremtiden. Jeg synes at når sjangsen for alvorlige handikap og senskader er så mye større en sjangsene for et friskt barn, så skal man ikke «tvinge» et menneske in i den rollen.
Å sette pengetelling fremfor livredning er litt usmakelig. Men det er ikke uvanlig ellers.
De store ressursene som settes inn for å redde menneskeliv eller gi dem høy velstand i vårt samfunnet kunne reddet mange flere av dem hvis de hadde hadde blitt brukt i fattige land. Det viser at alle menneskeliv ikke er like mye verdt i praksis. Selv om folk gjerne sier det er det mer for å fremstå siviliserte enn for å være ærlig.
Jeg syns vi skal stille spørsmål ved den prioriteringen. Så klart vil alle foreldre heller redde sine egne barn enn andres, men det er ingen grunn til å vi skal organisere et samfunn på slike egoistiske prinsipper.
Vår opphøyning av menneskelivets verdi på bekostning av andre dyr liv er også tvilsom. Vi slakter uskyldige livsglade dyr over en lav sko, men bruker ekstreme ressurser på å holde mennesker i livet, selv om deres mentale utvikling er langt under de ikkemenneskelige dyrene vi dreper (som med den saken her) og selv om de er ulykkelige, lider og vil dø selv.
Legene vil jo hele veien vurdere hva som er best for barnet. Tviler på at de lar barna lide.. det er også de første 1-2 ukene som er kritiske i forhold til hjerneblødninger osv. Hjerneblødninger er den største risikoene for div utviklingshemminger.. Så jeg tror barna selv viser hvor sterke de er!
Legene var forsiktige med å love noe ang min lille gutt også, mest fordi han var liten(620g).. Hvem hadde visst at han kun skulle ligge på respirator 1 døgn, og deretter nesten ikke trenge oksygen engang. Syns virkelig ikke man skal la være å gi de aller minste en sjans, ingen som vet hvor sterke de er! Er ikke alltid det er de minste som er svakest..
Foreldre og leger snakker mye i sammen. Det er ikke sånn at de tar avgjølelser sånn helt i løse lufta. De finner ut om hvor store sjanser det er for at barnet vil overleve og hvilke skader det kan få. De fleste foreldre innser når kampen er tapt. Når et barn har så mange skader at det ikke er forsvarlig å redde det vil de ikke gjøre det heller. Du sier at foreldrene ikke tenker på konsekvensene. Du var vel ikke til stedet når disse avgjølelsene ble tatt. Hvordan kan du si hvordan andre mennesker tenker og mener du når ikke har vært der? Du bare antar ting. Dette er ganske alvorlige ting og drive at anta at alle foreldre er helt bak mål og ikke har noe som helst dømmekraft. Ja, de fleste foreldre vil gjøre hva de kan for barnet sitt, men sykehus og leger tenker faktisk i denne saken de også. Vi kan ikke drive å ha råd hver gang en for tidlig født unge blir født. Hvem mener ditt og hvem mener datt. Dette har blitt klar gjort på forhånd. Foreldre får informasjon om hva som kan skjed, hvis de velger å kjempe syns jeg ikke det nødvendigvis i seg selv er egoistisk. Det å leve med senskader og handikap betyr ikke nødvendigvis du ville ha valgt døden frem for dette.
Hei.Vi ser heldigvis at medisin og vitenskap gjør nye fremskritt.Den statistikken du sitter på om handicap og senskader i forhold til ekstempremature barn er ikke bare ufullstendig og feil.Jeg råder deg til å oppdatere «kunnskapen».Jeg er selv gravid med tvillinger og 50% av alle tvillinger blir født prematurt.Hvor går din GRENSE for når en får LEKe gud?Jeg jobber også i barnehage og er så heldig å ha et nydelig tvilling par på min avdeling.De er født prematurt(uke 26).De liker å bake kake..synge om bæbæ,Danse boogieboogie,ler masse,kjøre biler,og bygge togbane, lese om dyra på bondegården..nydelige gutter!OG de lever et godt liv!Syns du snakker piss og er respektløs du ikke engang veit hva du snakker om.Et svangerskap telles forresten i 40uker ikke 36.Hvis du får kreft..må får all del legene ikke leke gud!la naturen gå sin gang…eller??
Det var en forskare för några år sedan som menade att de barn som diagnosticeras med svåra skador/handikapp redan som foster borde aborteras. Gissa hur populär han blev…
Grattis till ett ämne som folk inte klarar av att filosofera över utan att genast använda sig av personangrepp! 😉 Det är liksom ingen som klarar av att föra en neutral diskussion utan bara saker i stil med «OMG ditt jävla monster, jag hoppas du aldrig skaffar barn!!» Lustigt att föräldrar alltid ska spela det där föräldrakortet, förresten. («Du förstår inte för du har inte barn!» / «Du förstår det först när du har egna barn!») Särskilt när det gäller saker föräldrar inte tycker om att tänka på.
Kontroversiella frågor är intressanta att diskutera, särskilt sådana som orsakar en sådan här åsiktsstorm. Bra att du inte besvarar alla påhopp med egna påhopp. Kudos för det!
Om man ser på evolutionen så är det ju den starka som överlever, men i och med teknikens och medicinens framsteg så överlever även de svaga, till en värld som redan är överbefolkad (som någon påpekade).
Jag påpekade för X antal år sedan att ättestupan var ett ganska bra påhitt egentligen och fick naturligtvis svaret «jaha men du vet att det skulle gälla även DINA gamla släktingar?» – jag svarade jajamensan, det var jag fullt medveten om. Om jag var gammal och sjuk så skulle jag föredra ättestupan framför år av liggsår på långvården. Rent principmässigt tycker jag att det är lite för mycket «leka Gud» när det gäller organdonation, men det hindrar mig inte från att vara registrerad som organdonator. Om jag skulle behöva byta ut ett organ, skulle jag tacka nej? Det vet jag inte. Det beror helt och hållet på omständigheterna. Om det var mitt barn som föddes för tidigt? Om de har problem med att hålla det vid liv skulle jag ta farväl av det, eftersom det uppenbarligen inte var meningen att det skulle leva. Om det kämpar på mot alla odds så visst, då är det meningen att de ska vara kvar i just den inkarnationen.
En del av problemet med diskussionen är att döden är så oerhört tabubelagd idag. Man «får» inte dö. Det är skamligt, fult, otäckt, hemskt och måste förhindras med alla medel. Därför måste man hålla alla vid liv, även om de lider. Legalisera s.k. «assisterade självmord» för dem som är svårt sjuka och lider och ändå ligger på sin dödsbädd men samtidigt är vid sina sinnens fulla bruk och själva VÄLJER den utgången för att förkorta sitt lidande. Varför ska det vara kriminellt? Men det vore ju nästan otänkbart att legalisera det, för det vore ju att acceptera att medicinvetenskapen inte är fullkomlig och att livet inte är en åkomma med 100% dödlighet.
Jag menar inte att man ska gå och börja ha ihjäl folk (oavsett ålder), bara att man inte MÅSTE förlänga lidandet när naturen själv vill förkorta det bara för att man har den medicinska expertisen att hålla någon vid liv även om de själva för längesedan har «lämnat byggnaden». Live and let live, live and let die.
(Vi borde ta och filosofera ihop, hörredu! Det var så längesedan sist. Tänk vilka spännande saker vi skulle kunna komma fram till. Vita Ajah så det skriker om det. Klem!)
Jeg jobber med disse barna, og ser flere områder der du tar mektig feil. Det du snakker om har du tydeligvis liten kunnskap om, og jeg skal derfor hjelpe deg litt på vei ettersom du tydeligvis tenker endel på dette.
Det etiske dilemmaet rundt når man skal gi seg og når man skal kjempe for ekstremt premature barn diskuteres på avdelingen DAGLIG. I enkelte tilfeller involverer vi klinisk-etisk komite, der avgjørelsen er for vanskelig for barnets team av barneleger og spesialsykepleiere. Barna vi kjemper for blir IKKE torturert i 6 mnd. Den tiden de er på avdelingen er vi svært opptatt av at barna IKKE skal oppleve smerte. De får ulike former for smertelindring – både medisiner og ikke-medisiner som trøst og kos. Flere av prosedyrene vi gjør på barna er IKKE smertefulle. Barna ligger på sykehus til termindato, og i den tiden er det mye opp og ned for familien og barnet. Vi undersøker at barnet ikke får store hjerneblødninger for å kunne fortsette behandling, og avslutter behandlingen dersom barnet har skader som gjør at barnet ikke vil få et godt liv. Vi kan ikke alltid vite dette, men vi gjør vårt beste i å på forhånd vurdere dette. BARNETS liv er det som er i fokus, hvert eneste dag! Jeg synes vi gjør en FANTASTISK jobb for disse barna, og gir barna et verdig og godt liv – enten det varer i 1 uke eller 80 år!
kjenner som gravid at jeg blir utrolig provosert.. tenk på hvor mange du faktisk på en måte sårer nå?? er ikke barna deres vert å kjmpe for?? for no piss!!!! Man gjør alt for barna sine å for at de skal ha det bra!!!
jaja.. alle har låv til å ha sine meninger… kan ikke akkurat si jeg er enig.. har du barn selv? å hva i all verden skal en baby med kateter?? 😛
Så mye antakelser og bedømmelser…. Husk at en baby som er født 15 uker før termin, kan ikke forventes samme vekst som en baby født til termin. For den lille må få tid til å være «foster-baby» i di ca 40 ukene som i utgangspunktet er meningen, altså er han født i uke 25 må han ligge ca 15 uker i kuvlse, så han fullfører «fosterstadiet» i en kuvøse istedenfor en livmor!
Jeg selv er født 6 uker for tidlig og har alltid slitt med konsentrasjonsvansker, dysleksi, dyskalkuli og har hvert direkte elendig på skolen på tross av knallhard innsats, jeg har ikke et spesielt godt syn og sliter med slapphet og hodepine.. Men er det noe jeg kan så er det å danse, jeg er nemlig en prima ballerina og kan synge som en engel. Så ferdigheter har jeg så absolutt fått alikevel, jeg er ikke dømmende, og er positiv til livet og viser kjærlighet til mine medmennesker! Så jeg har fått andre ferdigheter.. Eller kanskje jeg skulle vært valgt bort på sykehuset fordi jeg ikke har anlegg til å bli matematiker?
For så mye utviklings
Så mye antakelser og bedømmelser…. Husk at en baby som er født 15 uker før termin, kan ikke forventes samme vekst som en baby født til termin. For den lille må få tid til å være «foster-baby» i di ca 40 ukene som i utgangspunktet er meningen, altså er han født i uke 25 må han ligge ca 15 uker i kuvlse, så han fullfører «fosterstadiet» i en kuvøse istedenfor en livmor!
Jeg selv er født 6 uker for tidlig og har alltid slitt med konsentrasjonsvansker, dysleksi, dyskalkuli og har hvert direkte elendig på skolen på tross av knallhard innsats, jeg har ikke et spesielt godt syn og sliter med slapphet og hodepine.. Men er det noe jeg kan så er det å danse, jeg er nemlig en prima ballerina og kan synge som en engel. Så ferdigheter har jeg så absolutt fått alikevel, jeg er ikke dømmende, og er positiv til livet og viser kjærlighet til mine medmennesker! Så jeg har fått andre ferdigheter.. Eller kanskje jeg skulle vært valgt bort på sykehuset fordi jeg ikke har anlegg til å bli matematiker?
For så mye utviklingsproblemer kan man få av bare 6 uker.. Slutt å sortere ut barn bare fordi utviklingen går senere og er begrenset, alle kan ikke bli sivilingeniører og jurister!! Men la folk få bruke di egenskapene di har.
Heia Anita !! Bra skrevet!!
Egoist! Tenk på foreldrene til den lille. Stakkars barna dine..
Fy skamme deg! Hvem skal bestemme over hvilke barn som skal få leve? For alle foreldre som føder barn er det deres barn, og i slike situasjoner har ikke penger noenting å si. Hvorfor skal ikke en baby født i uke 25 få like stor rett til å leve, som f.eks en baby født i uke 40 !? Jeg fødte selv i uke 23, men desverre døde hun etter 1 dag og det er veldig vondt å miste ett barn, men hadde jeg fått muligheten ville jeg gjort det jeg kunne for at hun skulle få leve. Og du sier de får senskader, men kan ikke barn født til termin få det? Og er det bare friske barn som skal ha rett til å vokse opp i samfunnet vi lever i!?? Du bør jaggu tenke deg om mer enn en gang før du skriver noe, for dette var langt over streken om hva som er greit å ytre seg om etter min mening!
Jeg finner ikke de rette ordene for å kunne beskrive hva jeg synes om slike mennesker som deg, og jeg finner ikke ordene jeg vil for å si min mening om dette her! SKAM DEG!
Skjønner her at du verken har barn ? Eller har noe yrke innenfor dette emnet?
Lov å ytre meningene sine, men dette er provoserende for meg å lese.. Premature barn fortjener en sjangse til å leve som deg.. Og hvis vi skal se litt kynisk på denne » torturen» du skriver om så husker ikke disse barna dette når de vokser opp.. Det er dem for unge til.. du husker ikke ditt første leveår du heller, eller det andre året for den sakens skyld..Så hva er da problemet ?
Det livet er verdt alt i verden for foreldrene og kanskje fler..
Det et mange grunner til prematur fødsel som ikke er mor sin «skyld».. Å hun elsker barnet sitt over alt.. Å der sitter du å spør om det var verdt det? Håper noen kommer å sprekker den såpebobla du lever inni, for din egen skyld!
Hilsen gravid jente i uke 35 på 21 år!!
Jo også pga det du skriver blir jeg veldig nysgjerrig på hvem du er og hvordan du ser deg selv? Hvor gammel er du? Har du søsken? Utdannet? Hva du jobber med å sånn? Tre ord som du syns beskriver deg? Kanskje det blir lettere å forstå hva du mener? Jeg tror ikke du virkelig mener dette, fordi du minner meg om en venn jeg har som har veldig store vanskeligheter med å sette seg inn i situasjoner og derfor virker veldig kynisk. Denne personen har dette «handycapet» og er ikke for tidlig født..
Og så lurer jeg på, hva slags reaksjoner ville du ha? Med dette innlegget ditt..
Kjenner du mange med kromosonfeil? Å når jeg skriver kjenner, da mener jeg nær venn/nær familie..
Hadde du / har du tenkt deg nøye nok om før eller når du skrev dette?
Er det noe spesiell grunn til at du syns personer med kromisonfeil har mindre verdi ?
Håper du har mot nok til å svare på alle disse spørsmålene nøye, som du har mot til å ytre en sterk å provoserende mening!
Hilsen en som prøver å forstå galskapen..
Gravid i uke 35 og 21 år gammel .
Jammen godt at du ikke har barn!
Har du sjekket opp hvordan det gikk med lille Tom? Jeg kan fortelle deg at han trenger briller, bortsett fra det er han helt normal. Bortkastet likevel eller?